Så rart av Inger Hagerup
Aschehoug
Inger Hagerup (1905-1985) debuterte i 1950 med boken ”Så rart”, og hun blir sett på som banebryteren for norsk barnepoesi. Hun var allerede da et kjent navn innen litteratur, både gjennom poesi for voksne og som en dyktig oversetter. I 1961 kom boken ”Lille persille” og i 1971 ”Den sommeren”.[1] Disse tre bøkene ble til samleboken ”Så rart” som ble utgitt av H. Aschehoug & Co. i 1982, og boken har blitt en klassiker. I oktober 2010 skrev bokmagasinet Bok & samfunn en artikkel som viste at så langt samme år, var ”Så rart” den tredje mest solgte norske barneboken.
Barneversene til Inger Hagerup har variert innhold. De handler om alt fra den triste ensomme bakeren som bor alene på en øy og derfor må spise alt han lager selv, til å undre seg over hvordan det er plass til så mange kilometer med tråd i magen til en liten edderkopp. Natur og dyr er temaer som går igjen i versene hennes. Klaus Hagerup skriver i biografien om sin mor:
Ingers naturglede var som et barns. Hun ikke bare opplevde naturen, hun oppdaget den også, og hun ble stadig like forundret. Samtidig fylte den henne med lengsel etter alt som hun en gang hadde lengtet bort fra. Denne blandingen av forbauselse og vemod gav også barnediktene hennes en dobbelt bunn.[2]
Erteblomst
Jeg tror jeg var tenkt til sommerfugl,
for vinger har jeg jo – nesten.
Men likevel sitter jeg fast på meg selv.
Det er ikke dumt forresten
å være både en blomst og en fugl
når en skal prise dagen,
og attpåtil sitte i hemmelighet
med bitte små erter i magen.
”Den sommeren” skiller seg ut fra de to tidligere bøkene. I denne boken har hun gått bort fra rim, og de underfundige versene består mer av fabler og tanker.
Den morgenen
myggen våknet
og var gjort til en elefant,
ble den meget forbauset.
Du store verden!
sa den,
her må det ha hendt noe i nattens løp.
Paul René Gauguin (1911-76) illustrerte bøkene ”Så rart”, ”Lille Persille” og ”Den sommeren”. Illustrasjonene gjengir tekstene på en enkel, men presis måte. I de to tidligste bøkene er det ofte valgt ut en og to farger til hvert vers, mens den siste boken er litt mer leken med flere fargesammensetninger samtidig som den bærer preg av at Gauguin har tillagt seg flere tegneteknikker i årenes løp.
Inger Hagerup sine rim og regler fester seg raskt hos barn. De melodiske og morsomme versene fungerer som klister, og skal ikke leses mange ganger før de blir memorert i små barnehoder. Det er nok en av grunnene til at bøkene hennes følger generasjoner etter generasjoner.
Referanser:
http://snl.no/.nbl_biografi/Inger_Hagerup/utdypning
http://www.bokogsamfunn.no/barneb%C3%B8ker-50-talls-forfattere-preger-bestselgerlista/
http://www.aschehoug.no/barnogungdom/barn/fra6aar/katalog?productId=683469
