Vinteren er godt i gang og mange tar nok turen opp i fjellet for å finne nysnø og gode ski- og akeforhold. Selv om barn elsker snø, blir ofte bilturen lang og kjedelig. Hva er vel da bedre enn å sette på en morsom lydbok til underholdning for både små og store?
Pulverheksa og Drømmeprinsen av Ingunn Aamodt
Gammafon
Drømmeprinsen er lei av å være prins, han synes det er kjedelig. Han ønsker seg en ordentlig jobb. Pulverheksa hjelper så godt hun kan, og kommer med forslag til andre jobber. Først prøver han seg som fisker sammen med Krokodillen:
”Må vi ha mark på kroken?”
”Hehe, ja, ellers får vi jo ikke noe fisk – vi gjør jo ikke det”, svarer krokodillen.
De ser lenge på marken, begge to.
”Jeg synes den er litt ekkel, jeg”, sier Drømmeprinsen.
”Jeg synes synd på den, jeg”, sier krokodillen og gråter en krokodilletåre.
”Kanskje vi skal slippe den fri?”
”Ja, det gjør vi. Også går vi heller til Pulverheksa og spiser grøt.”
Og så lar de marken krabbe sin vei.
Videre prøver Drømmeprinsen seg blant annet som suppekoker for Suppegjøken, barnevakt for småtrollene, frynseteller for Grønnskollingen som har fått seg nytt jernteppe, og som vedhugger for Tyven. Når han til slutt skal prøve seg som politihjelper, ender det bak lås og slå når det viser seg at tyven tidligere har lurt han.
Pulverheksa skal ha fest på slottet, men hvem skal være prins når den ekte prinsen sitter i fengsel?
“Pulverheksa og Drømmeprinsen” er en lydbok som får både barn og voksne til å smile. Ikke bare inneholder historien mye humor i seg selv, men når man i tillegg får Gustav Nilsens parodier plassert på figurene i lydboken blir det hele en herlig opplevelse. Drømmeprinsen har for eksempel svært mange likhetstrekk med Ari Behn, Krokodillen kunne nok kommentert Melodi Grand Prix og lett blitt forvekslet med Jostein Pedersen, og Suppegjøken har en forunderlig lik stemme til vokalisten i A-ha. Sammen med Gustav Nilsen hører vi også Marianne Krogness (som Pulverheksa) og Benedikte Kruse. Eli Rygg er forteller, og musikken er av Morten Heiberg. Spilletiden på lydboken er ca 20 minutter.
Ingunn Aamodt ga ut sin første bok i 1998, og siden har hun vært fulltidsforfatter. Hun er utdannet som lærer innen kunst og håndverk, og har illustrert flere av bøkene sine selv. Aamodt har skrevet en rekke bøker om Pulverheksa, og flere er gitt ut som lydbøker. I tillegg har Pulverheksa vært satt opp som teaterstykke av Riksteateret med Maj Britt Andersen som hovedrolleinnehaver.
Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans
av Werner Holzwarth
Gammafon
Solen skinner og den lille muldvarpen bestemmer seg for at han vil gå en tur i det fine været. Men akkurat i det han stikker hodet opp av hulen sin skjer noe merkelig. Det er noe som ramler ned på hodet hans!
”Det var rundt og brunt, og det lignet litt på en pølse.”
Siden muldvarpen ikke ser så godt prøver han å lukte hva det kan være. Til hans store forferdelse skjønner han at det er en bæsj! Noen har bæsjet på hodet hans! Muldvarpen spør flere dyr han møter på sin vei, blant annet duen, hesten, haren og geita, om det er de som har bæsjet på hodet hans. Haren er svært oppgitt over spørsmålet fra muldvarpen:
”Komme hit og overraske meg og attpåtil snakke om bæsj! Jeg ville aldri finne på å si bæsj. Nei, jeg kunne aldri tenke meg å si bæsj. Bæsj er et ord jeg aldri ville bruke. I vår familie sier vi bommelibom. Tenk om jeg skulle gå rundt å si bæsj hele tiden. Nei, det skulle tatt seg ut!”
Muldvarpen leter og leter, og blir etter hvert ganske oppgitt. Det finnes jo så mange dyr, og han er jo bare en liten muldvarp. Han synes synd på seg selv, og legger seg ned på en tue. Det er faktisk ganske slitsomt å gå rundt med en bæsj på hodet, og mørket kommer sigende.
Til slutt får han endelig hjelp når han treffer fluene. De har nemlig doktorgrad i ernæring og avføring, og er bæsjespesialister.
”Jeg er en liten muldvarp
Jeg er pen og kjekk og grei
Nå har jeg funnet hvem det var som bæsjet oppå meg…..”
Lydboken er på 40 minutter og består av 9 korte spor, noe som gjør det enkelt å finne frem i historien hvis man ikke hører hele på en gang. Trond Brænne er forteller, mens skuespillerne Sigve Bøe, Dennis Storhøi, Marianne Krogness og Sofie Bjerketvedt leverer stemmene til dyrene med stor innlevelse. Musikken er komponert av Per Chr Revholt, og gir fine avbrekk i fortellingen.
Werner Holzwarth er professor i visuell kommunikasjon. I 1989 skrev han sin første barnebok ”Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans”. Boken var en stor suksess, og ble oversatt til over 25 språk. Holzwarth har etter dette skrevet flere barnebøker, men de er foreløpig ikke å finne på det norske markedet. Wolf Erlbruch har illustrert boken om den lille muldvarpen.
Gruffalo og Lille Gruffalo av Julia Donaldson
Gammafon/Ordkommisjonen
Den amerikanske forfatteren Julia Donaldson fikk sitt store gjennombrudd med bøkene om Gruffalo i 1999. I 2002 ble boken utgitt på norsk, og i 2008 kom den også som lydbok. Lydboken inneholder en sang og en historie om Gruffalo, og det samme om Lille Gruffalo. Lydboken har en spilletid på 24 minutter.
I historien om Gruffalo får vi høre om den lille musa som er ute og går tur i skogen der han møter ugla, reven og slangen som alle vil spise han. Musa er snartenkt og dikter opp et stort skummelt dyr som han kaller en Gruffalo. Til de andre dyrene forteller han at han er venn med nettopp en Gruffalo, og at det store skumle dyret spiser slike som dem. Ugla, reven og slangen blir redde og løper og gjemmer seg. Dermed får musa gå videre i fred. Men hva skjer når han selv plutselig møter en Gruffalo?
”Men hvem er den karen med fæle klør?
Så fæle tenner har ingen sett før.
Han har knoklete knær og klørne ute
Og en grønngiftig vorte på sin snute
Øynene gule og tunga stygg
Og lilla pigger på hele sin rygg”
I andre del av lydboken får vi høre om når Gruffalo advarer Lille Gruffalo om den store slemme musa i skogen:
”Store Stygge Mus er fryktelig sterk, og halen klaprer som et treskeverk.
Øynene flammer som skrekkelig ild, og ståltrådbarten er strid og vill!”
En natt Lille Gruffalo føler seg ekstra modig og sterk sniker hun seg ut av hulen uten lov. Hun følger sporene i snøen for å se om hun kan finne Store Stygge Mus. På jakten sin møter hun dyrene som tidligere har blitt skremt av den lille gnageren, og alle forteller hvordan han spiser Gruffaloer. Når Lille Gruffalo ser at musa bare er et lite dyr, fanger hun ham. Men i likhet med Gruffalo blir også Lille Gruffalo lurt. Musa får henne til å sette seg opp i et tre, og i det månen stiger opp bak ham dukker det opp en skummel skygge på bakken! Lille Gruffalo blir skremt, og på denne måten opprettholder musa sitt rykte som stor og skummel.
Historiene om Gruffalo og Lille Gruffalo er på rim, og i lydboken er det også lagt til morsomme lydeffekter. Skuespillerne Geir Børresen og Unn Vibeke Hol leser rollene til de forskjellige dyrene med en herlig innlevelse. Innlevelse mangler heller ikke når sangene blir fremført av Marianne Krogness. Trond Brænne forteller.
(Les mer om Gruffalo under ”Barnas ønske” Birk, snart 2 år.)
Om Gammafon
Gammafon, som er en del av Ordkommisjonen, legger stor vekt på at lydbøkene de utgir skal kunne høres om og om igjen uten at det blir kjedelig for barna. Derfor er det høy kvalitet i alle ledd, både når det kommer til fortellere, skuespillere, musikk og lydeffekter. På lydboken ”Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans”, har de samarbeidet tett med teateret og sangene som er med på lydboken er fra teaterforestillingen som gikk på Oslo Nye Teater.
Kilder:
http://www.gammafon.no/xp/pub/vannrett2/nyheter
http://ingunnaamodt.wordpress.com/about/
http://wernerholzwarth.blogspot.com/
http://www.goethe.de/ins/se/prj/uar/nor/kin/hol/no6271984.htm
